Felles sorteringssystem i næringsbygg
Gårdeier og leietaker

Miljømålene nås når hele bygget sorterer likt.

Hver leietaker har sine egne miljømål og sin egen rapportering. Gårdeieren har byggets BREEAM-sertifisering og sin egen ESG-profil. Ingen av dem kommer i mål alene, fordi avfallet forlater bygget som én strøm. Vi etablerer ett felles sorteringssystem som gjør at kravene oppfylles og dataene blir brukbare for alle.

Fastpris etter omfang · gårdeier og leietaker kan kjøpe hver for seg eller samlet · prisliste på forespørsel

Ansvaret er delt. Løsningen må være felles. Avfallsforskriften kapittel 10a
Leietakeren

Genererer avfallet — og er alltid ansvarlig

Utsorteringskravene gjelder virksomheter som genererer husholdningslignende avfall. En virksomhet som leier lokaler og produserer avfall er i alle tilfeller ansvarlig for at kravene følges. Sorteringen skal skje der avfallet oppstår, altså inne i egne lokaler.

Seks fraksjoner · egen rapportering · eget miljømål
Gårdeieren

Drifter løsningen — og kan også være ansvarlig

Utleier kan i tillegg være ansvarlig dersom utleier sørger for avfallshåndteringen på vegne av leietaker, for eksempel fordi det er fastsatt i leieavtalen. Det er tilfellet i de aller fleste næringsbygg.

Infrastruktur · renovatøravtale · byggets sertifisering

Ett felles sorteringssystem i bygget

Samme fraksjoner · samme merking · samme data · alles miljømål

Et felles avfallsrom i kjelleren oppfyller ikke kravet alene. Beholdere skal være plassert der avfallet oppstår, og hver leietaker må sortere de fraksjonene som faktisk genereres hos dem. Da er felles system ikke bare praktisk — det er den eneste måten bygget kan dokumentere at kravene er oppfylt.

Habilitet

Uavhengig av renovatør og utstyrsleverandør.

Et sorteringssystem kan selges av dem som leverer beholderne. Vi gjør noe annet. Erklæringen under gjelder i alle oppdrag og kan tas inn som bilag i avtalen.

Habilitetserklæring EcoRebel AS
01 — Eierskap

Ingen eierinteresser i avfallskjeden

EcoRebel er ikke eid av, og eier ikke andeler i, noen aktør som samler inn, transporterer eller behandler avfall. Vi selger verken renovasjonstjenester, beholdere, avfallssug eller sorteringsutstyr.

02 — Vederlag

Fastprisen fra dere er vår eneste inntekt

Vi har ingen inntekt knyttet til hvilket utstyr som anskaffes eller hvilken renovatør dere bruker. Anbefalingene er de samme uansett hvem som leverer.

03 — Begge parter

Vi jobber for bygget, ikke mot noen av partene

Vi bistår både gårdeier og leietakere. Der interessene spriker — typisk om hvem som skal bære kostnaden for nytt utstyr — legger vi fram konsekvensene for begge og lar partene avtale det selv. Vi tar ikke parti i den forhandlingen.

04 — Fagkunnskap

27 års samlet erfaring fra avfallsbransjen

Vi kjenner hvordan beholderparker dimensjoneres, hvordan renovatøravtaler prises og hvilke data et innsamlingssystem faktisk kan produsere. Anbefalingene er praktiske, ikke prinsipielle.

Presisering

EcoRebel er ikke akkreditert sertifiseringsorgan og utsteder ikke sertifikater. Vi leverer dokumentasjon som kan brukes i byggets og leietakernes egen rapportering og i sertifiseringsrevisjon, men vi kan ikke garantere utfallet av en revisjon.

Hva et felles system løser

Seks problemer som forsvinner samtidig.

Når alle leietakere sorterer likt, løses ting som ellers må håndteres hver for seg — og som i praksis ikke blir håndtert i det hele tatt.

Gevinst 01

Utsorteringskravene oppfylles etterprøvbart

Seks fraksjoner skal kildesorteres der avfallet oppstår. Med felles fraksjonsinndeling og merking i hele bygget kan både leietaker og gårdeier dokumentere at kravet er oppfylt — i stedet for å håpe.

Avfallsforskriften kap. 10a del III
Gevinst 02

Avfallsdata blir mulig å fordele

Rapportering krever mengde, fraksjon og behandlingsmetode. Sorterer leietakerne ulikt, finnes det ingen forsvarlig fordelingsnøkkel. Felles system gjør data fra renovatøren fordelbare per leietaker.

VSME · GRI 306 · ESRS E5 · Miljøfyrtårn
Gevinst 03

Renovatøravtalen kan stille riktige krav

Hva slags dokumentasjon dere får, styres av hva som er avtalt. Mange avtaler mangler krav til veiedata, fraksjonsfordeling og faktisk behandlingsmetode. Med ett system i bygget blir kravene enkle å formulere.

Avtalevilkår · dataflyt
Gevinst 04

Feilsorteringen går ned

Ulik merking i ulike etasjer er den vanligste årsaken til at fraksjoner blir forurenset og omklassifisert til restavfall. Ansatte som beveger seg mellom lokaler, skal ikke måtte lære to systemer.

Materialgjenvinningsgrad · kostnad
Gevinst 05

Kostnaden faller for begge parter

Riktig dimensjonert beholderpark og tømmefrekvens tilpasset faktisk volum. Overfylte beholdere og halvtomme tømminger koster begge deler penger, og fordeles på leietakerne uansett.

Felleskostnader · driftsbudsjett
Gevinst 06

Bygget blir lettere å leie ut

Leietakere som tar bærekraft på alvor, spør om avfallsdata ved kontraktsinngåelse og fornyelse. Et bygg som kan levere strukturerte data er et bygg som er enklere å fylle.

Utleiegrad · BREEAM · investorkrav
BREEAM-poenget dere kan hente

BREEAM-NOR har et eget emne for avfall i driftsfase, Wst 03a. Kravet er at bygget har avsatt område for sortering av gjenvinnbart driftsavfall, tydelig merket, tilgjengelig — definert som inne i bygningen eller mindre enn 20 meter fra en inngang — og med tilstrekkelig kapasitet vurdert ut fra bygningskategori, størrelse, antall utleieenheter og forventede avfallsmengder. Metoden krever minst seks resirkulerbare fraksjoner i samsvar med lokale krav til kildesortering. Det er de samme seks fraksjonene norsk forskrift krever fra 2025. Ett felles system oppfyller altså begge deler samtidig. I BREEAM In-Use dekkes det samme av Rsc 02, med noe mildere krav til arealet. Vi avklarer hvilken manualversjon bygget vurderes mot før vi anbefaler noe.

Om ansvarsfordelingen

Miljødirektoratet er tydelig på at det avgjørende er hvem som kan sies å generere avfallet, og at dette må vurderes konkret. En virksomhet som leier lokaler og produserer avfall er i alle tilfeller ansvarlig. Utleier kan i tillegg være ansvarlig dersom utleier sørger for avfallshåndteringen på vegne av leietaker. Det betyr at gårdeier ikke kan skyve ansvaret over på leietakerne, og at leietakerne ikke kan skyve det over på gårdeier. Begge har noe å tape på at systemet ikke fungerer.

Slik gjennomføres det

Fire steg fra kartlegging til fungerende system.

Vi jobber med gårdeier som oppdragsgiver, men involverer leietakerne der det er nødvendig for at systemet faktisk skal bli brukt.

Steg 01 — Kartlegging
Digitalt

Leietakermiks, avtaler og dagens dataflyt

Vi gjennomgår renovatøravtalen, fakturagrunnlaget og dokumentasjonen dere mottar i dag, og kartlegger hvilke leietakere som har rapporteringsbehov og hvilke fraksjoner som faktisk oppstår hos hver av dem.

→ Fraksjonsprofil per leietaker
→ Gap i dagens dataflyt
Steg 02 — Befaring
I bygget

Fysisk gjennomgang av alle avfallspunkter

Fra kildepunktene i hver etasje til avfallsrommet. Vi vurderer plassering, merking, kapasitet og tilgjengelighet opp mot kravet om at sortering skal skje der avfallet oppstår — og noterer hvor systemet i praksis bryter sammen.

→ Punktoversikt med bilder
→ Avvik mot utsorteringskravene
Steg 03 — Systemdesign
Felles løsning

Ett system som dekker hele leietakermiksen

Felles fraksjonsinndeling, enhetlig merking og dimensjonering etter faktisk volum. Systemet må dekke den samlede fraksjonsprofilen i bygget, ikke en mal — en kantine og et advokatkontor genererer ulikt avfall.

→ Systembeskrivelse
→ Merkeplan og plassering
→ Krav til renovatøravtalen
Steg 04 — Dataflyt
Til leietakerne

Fra renovatør til gårdeier til leietaker

Vi setter opp hvordan data skal flyte og fordeles, og lager malen gårdeier bruker for å levere avfallsdata videre. Leietakerne får tall de kan sette rett inn i sin egen rapportering, uansett rammeverk.

→ Dataflytstruktur
→ Rapporteringsmal til leietaker
→ Rapport til byggets ESG-arbeid
Leveranser

To spor. Gårdeier og leietaker.

Gårdeieren kjøper systemet for bygget. Leietakerne kan kjøpe sin egen gjennomgang i tillegg — enten selv, eller som noe gårdeieren tilbyr videre som en tjeneste i leieforholdet.

Gårdeier · nivå 1

Byggjennomgang

Vi kartlegger hva bygget har i dag og hva som må til.

Fastpris
per bygg · befaring inkludert
3–4 uker
  • Gjennomgang av renovatøravtale og dagens dataflyt
  • Fraksjonsprofil kartlagt mot leietakermiksen
  • Fysisk befaring av alle avfallspunkter
  • Avvik mot utsorteringskravene, med kravreferanse
  • Prioritert tiltaksliste
  • Skriftlig rapport til byggets ESG-arbeid

Passer når dere vil vite hvor bygget står før dere investerer i noe.

Leietaker

Leietakerpakke

Egen gjennomgang for den enkelte virksomheten i bygget.

Fastpris
per leietaker · digitalt
rabattert ved flere i samme bygg
  • Vurdering av egne lokaler mot utsorteringskravene
  • Fraksjonsprofil for egen virksomhet
  • Kobling av byggets avfallsdata til egen rapportering
  • Underlag til Miljøfyrtårn, ISO 14001 eller VSME
  • Kort rutinebeskrivelse til eget internkontrollsystem

Kan kjøpes av leietakeren selv, eller tilbys av gårdeier som en tjeneste i leieforholdet.

Portefølje

Scoping

Flere bygg med felles standard og samlet dataflyt.

Fastpris
trekkes fra prosjektprisen ved bestilling
  • Kartlegging av bygningsmasse og avtalestruktur
  • Utvalg av representative bygg for befaring
  • Felles systemstandard for hele porteføljen
  • Samlet dataflyt på tvers av bygg
  • Fastpristilbud på det definerte omfanget

Vi setter ikke pris på et omfang vi ikke har definert.

Omfang og tillegg

Fastprisen dekker omfanget som er beskrevet på hvert nivå. Timer utover det avtalte taket faktureres til gjeldende timesats og avtales skriftlig før arbeidet utføres. Reise faktureres til selvkost uten påslag. Innkjøp av beholdere, merking og utstyr inngår ikke — vi anbefaler hva som trengs, dere kjøper det der dere vil.

Rammebetingelser

Hva som faktisk gjelder for bygget.

Datoene under er hentet fra Lovdata, Miljødirektoratet, EU-tidende og ISO per august 2026. Vi oppdaterer dem når regelverket endres.

1. jan. 2025

Utsorteringskravene ble utvidet for virksomheter

Endringene i avfallsforskriften kapittel 10a trådte i kraft. Virksomheter som genererer husholdningslignende avfall skal kildesortere matavfall, plastavfall, papp- og papiravfall, glass- og metallemballasje, park- og hageavfall og tekstilavfall, sørge for separat innsamling og levere til ombruk eller materialgjenvinning. Beholderne skal plasseres der avfallet oppstår.

Kilde: Avfallsforskriften kap. 10a del III · forskrift 13.05.2024 nr. 849
Løpende

Ansvarsfordelingen mellom utleier og leietaker

Det avgjørende er hvem som kan sies å generere avfallet, og dette må vurderes i det enkelte tilfelle. En virksomhet som leier lokaler og produserer avfall er i alle tilfeller ansvarlig. Utleier kan i tillegg være ansvarlig dersom utleier sørger for avfallshåndteringen på vegne av leietaker, for eksempel fordi det er fastsatt i leieavtalen.

Kilde: Miljødirektoratets veiledning til kapittel 10a
18. mars 2026

Omnibus endret hvem som må rapportere

CSRD gjelder nå bare foretak med over 1 000 ansatte og 450 millioner euro i omsetning, med virkning for regnskapsår fra 1. januar 2027. De fleste leietakere faller utenfor direktivet. Etterspørselen etter avfallsdata forsvinner likevel ikke — den kommer nå fra kunder, banker, sertifiseringsordninger og gårdeierens egne investorer. VSME er den praktiske rammen for de fleste.

Kilde: Direktiv (EU) 2026/470 · EFRAG VSME
15. apr. 2026

ISO 14001:2026 erstattet 2015-utgaven

Sertifikater må konverteres innen april 2029. Overgangen utløser en fornyet gjennomgang av miljøaspekter og dokumentert informasjon hos alle sertifiserte leietakere — og avfall er blant de aspektene som oftest er svakest dokumentert.

Kilde: ISO · IAF overgangsregler
12. aug. 2026

Emballasjeforordningen PPWR får anvendelse i EU

Forordning (EU) 2025/40 gjelder i EU fra 12. august 2026, er vurdert som EØS-relevant, men er foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen. Emballasje er ofte den største fraksjonen i et næringsbygg, og kravene til data bør forberedes nå.

Kilde: Forordning (EU) 2025/40 · Miljødirektoratet
Omfang

Hva vi gjør — og hva vi ikke gjør.

Innenfor omfang
  • Kartlegging av avfallspunkter, fraksjoner og leietakermiks
  • Vurdering mot utsorteringskravene i kapittel 10a
  • Design av felles sorteringssystem for hele bygget
  • Datakrav til renovatøravtalen
  • Dataflyt fra renovatør til gårdeier til leietaker
  • Rapporteringsmal og informasjonsmateriell
  • Dokumentasjon til BREEAM Wst 03a og Rsc 02
  • Egen gjennomgang for den enkelte leietaker
Utenfor omfang
  • Salg av beholdere, merking, avfallssug eller utstyr
  • Fordeling av kostnader mellom gårdeier og leietakere
  • Juridiske vurderinger av leieavtalen
  • Sertifisering — vi er ikke akkreditert sertifiseringsorgan
  • Selve rapporteringen på leietakernes vegne
  • Uavhengig verifisering av mengder og strømmer
Spørsmål

Det gårdeiere og leietakere spør om først.

Hvem er egentlig ansvarlig for utsorteringen — vi eller leietakerne?

Begge, i praksis. Det avgjørende er hvem som genererer avfallet, og det må vurderes konkret. En virksomhet som leier lokaler og produserer avfall er i alle tilfeller ansvarlig. Men utleier kan i tillegg være ansvarlig dersom utleier sørger for avfallshåndteringen på vegne av leietaker, typisk fordi det står i leieavtalen — og det gjør det i de fleste næringsbygg. Ingen av partene kan altså skyve ansvaret over på den andre.

Vi har et godt avfallsrom i kjelleren. Holder ikke det?

Ikke alene. Utsortering skal som hovedregel skje ved kildesortering, altså der avfallet oppstår, og beholdere skal være plassert der. Et velfungerende avfallsrom er nødvendig for innsamlingen, men det er sorteringspunktene inne hos leietakerne som avgjør om kravet er oppfylt — og om fraksjonene er rene nok til å faktisk bli materialgjenvunnet.

Må alle leietakere sortere alle seks fraksjonene?

Nei. Det er bare nødvendig å sørge for utsortering av det avfallet som faktisk oppstår i virksomheten. Et advokatkontor har sjelden park- og hageavfall. Derfor kartlegger vi fraksjonsprofilen per leietaker før systemet designes — et felles system betyr felles fraksjonsinndeling og merking, ikke at alle får like mange beholdere.

Leietakerne våre rapporterer etter ulike rammeverk. Blir ikke det uhåndterlig?

Nei, fordi kjernedataene er de samme. Mengde, fraksjon og behandlingsmetode er grunnlaget enten det rapporteres etter VSME, GRI 306, Miljøfyrtårn eller ISO 14001. Vi setter opp dataflyten slik at tallene er strukturert på en måte som fungerer inn i alle sammen, og tilpasser terminologien i malen til leietakermiksen.

Vi er BREEAM-sertifisert eller skal bli det. Hva betyr avfall der?

Avfall i driftsfase er et eget emne i BREEAM-NOR, Wst 03a, og avfall er blant områdene metoden setter minstekrav til. Kravene handler om avsatt sorteringsområde, tydelig merking, tilgjengelighet — inne i bygningen eller mindre enn 20 meter fra en inngang — og kapasitet vurdert ut fra blant annet antall utleieenheter. Det kreves minst seks resirkulerbare fraksjoner i samsvar med lokale krav til kildesortering, altså de samme seks som norsk forskrift krever. Genereres store mengder emballasje eller matavfall, stilles det i tillegg krav til komprimator eller presse og til håndtering av våtorganisk avfall. I BREEAM In-Use er Rsc 02 tilsvarende emne, med noe mildere krav til arealet. Vi strukturerer dokumentasjonen slik at den kan legges rett inn i revisjonen.

Trenger vi dette når CSRD ble innsnevret?

De fleste leietakere er ikke lenger omfattet av CSRD etter Omnibus-endringene. Men kravene til data kommer nå fra andre hold: kundene deres, bankene, sertifiseringsordningene og gårdeierens egne investorer. Forskjellen er at kravet er kommersielt framfor regulatorisk — og et kommersielt krav går det ikke an å søke unntak fra. Utsorteringskravene i norsk forskrift er dessuten helt uberørt av Omnibus.

Hvem betaler — vi eller leietakerne?

Det avtaler dere. Gårdeier kjøper normalt byggjennomgangen og systemdesignet, siden det er felles infrastruktur. Leietakerpakken kan kjøpes av leietakeren selv, eller tilbys av gårdeier som en tjeneste i leieforholdet — noe flere bruker aktivt i reforhandlinger. Vi legger fram konsekvensene for begge parter og tar ikke parti i kostnadsfordelingen.

Selger dere beholderne og utstyret også?

Nei, og det er et poeng. Vi eier ingen del av avfallskjeden og selger verken beholdere, merking eller renovasjonstjenester. Vi anbefaler hva som trengs og hvorfor, og dere kjøper det der dere vil. Anbefalingen blir den samme uansett hvem som leverer.

Hva koster det?

Fastpris på alle nivåer, satt etter byggets størrelse og leietakermiks. Vi sender komplett prisliste på forespørsel, og bekrefter endelig fastpris skriftlig etter behovssamtalen. Har dere flere bygg, avtales porteføljepris.

Neste steg

Få hele bygget til å sortere likt.

30 minutter, uforpliktende. Vi går gjennom byggets avfallssituasjon, leietakermiksen og hva som skal til for at både dere og leietakerne når målene — også hvis svaret er at dere er nærmere enn dere tror.